Tanker om eksteriør.

En pointers prestasjoner sitter "mellom ørene". Det vet alle som har opplevd en god hund....

Likevel er hundens eksteriør viktig. Er den godt bygd vil den vare lenger, være mindre støl dagen derpå og sannsynligvis vil den også utsettes for færre skader.

Utstillinger er vårt verktøy for å vurdere eksteriøret. Bedømmelsen av rasetype er en enkel affære og er etter mitt skjønn sterkt vektlagt. Når det gjelder bedømmelse av funksjonalitet og gemytt synes jeg utstillingene svikter. Selv har jeg erfart at mine dårligste bygde hunder er de som har oppnådd høyest premie på utstilling. 

Nå har vi fått en endring i bedømmelsesystemet der det er færre hunder som oppnår beste premie (excellent). De fleste får "very good" og det kan synes som om mange pointereiere har mistet interessen for utstilling da de forutser resultatet og at det ikke er spesielt interessant å sanke premier av typen "very good".

I mange år har kravet til Elitehund i NPK vært 1 AK på jaktprøve + 1 AK på utstilling. Nå er dette forandret. Kravet til jaktprøve er uendret mens kravet til utstilling er skjerpet til exellent. 

Jeg synes dette er en meget uheldig utvikling. Vi har fått økende konkurranse fra de andre fuglehundrasene på jaktprøver og da må det være feil at vi velger å vekte fokus mot utstillingsresultat.

Som oppdretter har det for meg vært et mål å avle potensielle elitehunder. Jeg må nå enten fjerne dette målet eller velge å avle på en annen type individer som jeg personlig mener er for tunge og showdog-pregede.

Jeg mener at NPK på sikt bør endre kravet slik at elitehundstatus oppnås med 1 AK på jakt og very good på utstilling. 
Jeg mener elitehundstatus er og har vært et fornuftig kriterium for at en pointer settes i avl. 
Ved å endre dagens elitehundkrav får vi en bredere avlsbase uten å gå på akkord med de jaktlige egenskaper. Til de som argumenterer at elitehundstatus skal henge høyt vil jeg si at da er det kravet til jaktlige prestasjoner som må høynes!

Rasestandard

Opprinnelseland/hjemland: Storbritannia

Helhetsinntrykk:
Gjennomført harmonisk og velbygget. Konturene kjennetegnes av edle og myke linjer. Gir inntrykk av kraft og smidighet.

Adferd/temperament: Aristokratisk, våken og gir inntrykk av styrke utholdenhet og hurtighet. Vennlig, stabilt temperament.

Hode:
Skalle: Middels bred, står i forhold til snutepartiets lengde. Tydelig nakkeknøl.
Stopp: Godt markert.

Ansiktsregion:

Nesebrusk: Mørk, men kan være lysere hos hvit/gule hunder. Brede, myke og fuktige nesebor.
Snuteparti: Noe konkav neserygg, ender i høyde med neseborene, gir inntrykk av såkalt "dish-face". Lett utmeislet under øynene.
Lepper: Velutviklete, myke.
Kjever/tenner: Kraftige kjever med perfekt og jevnt saksebitt. Komplett tannsett.
Kinn: Ikke fremtredende.
Øyne: Plassert i samme avstand fra nakkeknølen som fra nesebor. Enten nøttefargete eller brune alt etter pelsfargen. Klare med et vennlig uttrykk, ikke utstående eller stirrende eller plassert for tett. Mørk øyelokksrand, men kan være lysere i henhold til pelsfargen.
Ører: Tynne, ganske høyt ansatte, liggende tett inntil hodet. Middels lange, noe spissei tuppen.

Hals:
Lang, muskuløs, lett buet. Godt ansatt i skulderpartiet, uten løs halshud.

Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Rette og stramme med kraftige og oval benstamme.
Skulder: Lang, skråstilt og godt tilbakelagt.
Underarm: Sterke og tydelige sener på baksiden.
Håndrot: På linje med underarmen og kun så vidt markert på innsiden.
Mellomhånd: Ganske lang, sterk og spenstig. Svakt skråstilt.
Poter: Ovale, godt sluttede, hvelvede tær, kraftige tredeputer.

Kropp:
Lend: Kort, kraftig og muskuløs, lett hvelvet. Bredt plasserte og fremtredende hofteben, men ikke over rygglinjen.
Bryst: Tilstrekkelig bredt for å gi rikelig plass til hjerte og lunger. Dypt, rekker ned til albuene. Godt hvelvede ribben, som strekker seg langt bakover og smalner gradvis mot lenden.
Hale: Middels lang, kraftig ved roten og smalner til en fin spiss. Godt dekket med tett hår. Bæres i høyde med overlinjen uten noen bøyning oppover. Under bevegelse beveges halen livlig fra side til side.

Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Meget muskuløse
Lår: Brede.
Knær: Velvinklete
Underlår: Brede.
Haser: Lavt ansatte
Poter: Ovale, godt sluttede, hvelvede tær, kraftige tredeputer.

Bevegelser: Myke med jordvinnende steg og kraftig bakbensaksjon. Albuene verken inn- eller utoverdreide. Definitivt ingen høytravende forbensbevegelser("hackney").

Pels:
Hårlag: Fint, kort, hårdt og absolutt glatt og glinsende. Jevn behåring over hele kroppen.
Farge: Vanligst hvit og gul; hvit og rød; hvit og leverfarget; hvit og sort. Ensfarget og trefarget også korrekt.

Størrelse og vekt:
Mankehøyde:
Hannhunder:63-69 cm
Tisper: 61-66 cm

Bemerkninger fra NKKs Standardkomite:
I Norge brukes mankehøyden fra den gamle engelske standarden som var tilpasset jakthunder:
Hannhunder:60-64 cm
Tisper: 57-61 cm


Feil: Etthvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS:
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass