Pointerkennel Jutevatnet.

 

Tema: lederskap, råd til valpekjøpere. 

 

 

Innledning.

Gratulerer med anskaffelse av ny fuglehund!

Enten du har hatt fuglehund før eller dette er første gang er det lurt å tenke gjennom hvordan en kan få den nye hunden best mulig.  Det er uten tvil flere forutsetninger som må oppfylles for at resultatet skal bli bra. Jeg vil si at avl, lydighet og mye trening på vill fugl er det som betyr noe.

 

Når en diskuterer forhold omkring trening og lydighetsdressur av fuglehund viser det seg ofte at det er like mange svar som spørsmål. Selv den almen utbredte og aksepterte dressurmetode hvor en repeterer apelløvelser og vektlegger belønningsdelen har sider ved seg som kan drøftes. Det er heller ikke mangel på gode råd gjennom en liten industri av hundebøker.

 

Problemet med en hundebok er etter mitt skjønn at budskapet drukner i de 200-400 sidene.  Dessuten  er mange av de skisserte metodene pyntet for å kunne passe i en offentlig presentasjon. Å lytte til erfarne fuglehundfolk er også noe en ikke kommer utenom. Her kan en risikere å få motstridende og tidvis dårlige råd. Det er derfor nødvendig å være kritisk og selv reflektere over gitte råd.

 

Etter å ha feilet med flere hunder har jeg etter hvert funnet min måte å få hunder lydig.  Min måte er i korte trekk basert på et positivt lederskap. Jeg har erkjent at lederskapet ikke skal trenes inn, men at det etableres automatisk som følge av min væremåte overfor mine hunder.

 

Er denne erkjennelsen rett gir den sannsynligvis svar på hvorfor noen får til alle sine hunder mens andre sliter gang på gang. Noen stikkord kan være konsekvens, vennlighet og tydlighet.

 

Min måte.

Som dere skjønner av innledningen mener jeg at selve dressurmomentene ikke har vesentlig betydning for suksess. Den lydighet en oppnår på dressurbanen resulterer ofte i stresset eller unaturlig atferd og viser seg ofte null verdt i fjellet. Etablering av et godt, tydelig og trygt lederskap tror jeg imidlertid er helt avgjørende. Da kommer lydigheten av seg selv. Det viktige spørsmål blir derfor: Hvordan være en god leder?

 

Det viktigste er at man er konsekvent i alle sammenhenger. Konsekvens betyr at ei bestemt handling eller atferd hos hunden får lik respons eller handling frå deg som leder. I korte trekk må ulydighet føre til straff og en god handling resulterer i vennlig klapp. Og ikke nok med det. Din responsen må dimensjoneres likt og komme i samme øyeblikk hver gang dersom du skal være konsekvent.

 

Som du sikkert skjønner kan dette bli en umulig oppgave. Hvordan kan den så løses?  Eneste fornuftige måte blir å gjøre hundens regelverk enkelt. I hundegården har tispa brydd seg lite om valpen bjeffer, biter på innredning, tisser inne, tygger på stein, spiser hundemøkk m.m. Hun har faktisk kun et 100% krav: 

Når du får beskjed om ikke å røre meg eller pattene mine, ligger du unna, ellers blir jeg forbannet!

 

Valpene reagerer da med underkastelse ved å legge seg flate. Dette er spillereglene som de med den største trygghet følger hver gang.

 

I vår virkelighet er det i sannhet kun en ting hunden må lære 100%, nemlig ro i oppflukt og skudd. De aller fleste lykkes ikke med det, samtidig som de bruker enormt med tid på å lære hunden all verdens andre kunster  som f. eks å gå fint i bånd.

Min påstand er at konsentrerer en seg mot dette ene målet kommer alt det andre av seg selv fordi lederskapet er etablert.

 

Valpetiden.

Forberedelsen begynner allerede første dag valpen kommer i hus. Nå må vi ikke gjøre valpens omstilling for stor. Jeg har ikke sett at min tispe leker og tuller mye med valpene. Jeg har heller ikke sett at hun snakker med de eller oppmuntrer til lek og tull. Tispa synes alltid rolig nesten ignorant og er gjerrig med kroppspråk.  Mitt råd er å derfor å være rolig, snakk lite, ikke invitere til oppmerksomhet, være gjerrig med kroppspråk.

I motsatt fall vil valpen oppfatte deg som lekekamerat med uavklart byrdighet og ikke som en leder.

 

Min håndtering av valpen den første tiden går stort sett på å ta den i fanget og forlange at den ligger rolig. Når den hyler, biter eller er spinnvill hånterer du den verdig, rolig og kjærlig. Legg den i fanget og klapp den uten å snakke. Er den fortsatt urolig tar du godt tak i skinnet og klemmer til den hyler, fortsatt uten å si et ord. Slipp opp igjen og fortsett å klappe den rolig. La den gjerne sovne i fanget.

 

Skal en valp eller eldre hund straffes skjer det best ved å ta den solid i øret eller alternativt utrykke et skarpt nei. Selv foretrekker jeg å ta den fast i øret, da det er betydlig mer effektivt. Et ”nei” bør helst ikke ropes ut med hysterisk høy tone, men bør ha en svært tydelig gjerne dyp snert. At tilropet kommer i rett øyeblikk er imidlertid viktig. Vær oppmerksom på at det verbale ”nei” lett kan bli en vane og derved en uvane.

 

Dersom en har et hundehold som gjør at en stadig må straffe hunden med ”nei”, eller tak i øret vil virkemiddelet snart miste sin kraft og en starter å bryte ned lederskapet. Du må derfor sørge for at hundeholdet ikke gir hunden anledning til stadige forseelser. Du må også være flink til å overse uhell, samtidig som du må slå ned på forseelser som gjentar seg og danner mønster. Når dette gjøres riktig vil behovet for straff melde seg svært sjeldent. Min erfaring med pointer er at jo færre ganger du må straffe jo bedre hund får du.

 

Belønning.

Mellom hunder eksisterer nok belønning, men da i form av å få aksept av de andre. Bruk av godsaker gir tydelig respons hos hunder men jeg mener såkalt ”godbitbelønning” må skje med forsiktighet hos fuglehunder. Gobiter kan benyttes innledningsvis når hunden skal lære innkalling og apport. Da nyttes gobiten til å lure hunden til å gjennomføre øvelsen. Skal hunden derimot belønnes  bør det skje ved ved at du tar den til din side og gir et rolig klapp på skuldren eller bryst (fysisk aksept). Selv mener jeg det ikke skal sis et ord, da det forstyrrer samspillet. (PS.:I forbindelse med trening av brukslydighet har bruk av godbiter og lys stemme en annen og berettiget hensikt en på våre fuglehunder).

 

Uønsket valpeoppførsel.

Når valpen er vel i hus dukker utfordringene opp. Valpen har naturligvis en del adferd som ikke er uproblematisk samtidig som vi må prøve å overta lederskapet som tispa har hatt. Valpen spiser på ledninger, tygger på sko, er ureinslig inne, den våkner og hyler/bjeffer om natten, den biter i bukser og hender med skarpe tenner.

 

At valpen biter mye med sine skarpe valpetenner er normal atferd. Når den biter på gjenstander er det normal måte å undersøke ting på og når den biter på hender og legg er det invitasjon til lek. Tispa aksepterer vanlivis en del biting, men også hun får nok. Da knurrer hun til valpen. Dersom det ikkje respekteres, vil tispen foreta et ”skinnangrep”. Er tispa dyktig trengs kun få skinnangrep! Vi kan gjøre det samme. Et enkelt knep for å dempe biteaktiviteten er å stemple valpens overleppe mot ene hjørnetannen i overkjeven. Da blir det hele ikke så moro lenger. Husk, la være å si et ord. Når den biter på gjenstander tar jeg den på fanget, legger den i bur eller gir den et lovlig alternativ å tygge på. Det er prinipielt 3 måter å håndtere atferden på:

 

  1. Skinnangrep.
  2. et skarpt ”nei”!
  3. overse eller omgå problemet.

 

Ett skinnangrep er nyttig spesielt på valper som prøver å gjøre deg til jevnbyrdig lekekamerat. På myke reserverte valper må en vente. Et skarpt ”nei” bør nyttes sjeldent og kun når en mener at valpen aldri mer bør gjøre dette. Å overse eller omgå problemet vil være riktig i de aller fleste sammenhenger. Å roe valpen ned ved å ta den på fanget er en fin måte å roe ned på.

 

Hvordan lære innkalling?

Valpene har allerede lært innkalling av tispen. Hun roper på valpene i forbindelse med amming eller når hun vil brekke seg for å mate sultne valper. Vi kan kopiere dette ved å sitte på huk, klappe i hender, gi godbit og oppmuntre med lys stemme. Vår utfordring blir imidlertid at innkallingen etter hvert må sitte 100%. Det vil si at når oppmuntring ikke lenger duger må den kombineres med straff. Jo oftere en lykkes med innkalling jo mer blir innkallingen refleksbetinget. Det er viktig å ha valpen mye løs de første månedene. Gå tur på ukjente plasser og lokk til deg valpen når du ser at den leter etter deg. Det er generelt viktig å kalle inn når du ser at valpen er på vei inn og sjangsen for at du lykkes med innkallingen er stor. Personlig velger jeg å få på plass innkalling tidlig, helst før valpen klarer å springe fra meg. Når jeg mener å ha lykkes med innkalling så mange ganger at valpen burde komme uten refleksjon, foretar jeg en ”kontrollert” innkalling når valpen hefter seg med god lukt eller lignende. Lystrer ikkje valpen springer jeg bort og straffer den. Jeg returnerer raskt utgangspunktet og kaller med lys stemme. Lystrer ikke valpen nå går jeg raskt ut og innehenter valpen. Straffer den med skarpt nei, kopler på fleksibånd og går raskt til utgangspunktet igjen. Nå kaller jeg inn med lys stemme, trekker valpen inn roser den. Som du skjønner skjer dette med fleksibånd eller langline tilgjenglig, uten tilskuere og i planlagt regi. Etter en slik seanse er det viktig å gå tilbake til den lystige innkallingen med belønning og godbit noen ganger slik at  en får positiv progresjon. Bruk av langline eller fleksibånd må begrenses til denne ene eller høyst 2 seanser da valpen raskt avslører at du bruker hjelpemiddel. Husk at innkalling handler om å være positiv. Er det etablert positivt lederskap kommer innkalling av seg selv. Bruk av straff i forbindelse med innkalling vil kunne fremme lederskapsutviklingen om en lykkes. Gjør en feil her kan en imidlertid lage seg store problemer. Vær derfor klar over at om du ikke fikser opplegget beskrevet ovenfor  er det bedre å være tolmodig å kun drive positiv innkallingstrening.

 

Ro i oppflukt og skudd.

Dette er det viktigste moment en fuglehund skal lære. For en hund uten lederskap er dette en umulig oppgave. For den lydige hund er det en naturlig reaksjon og den kommer nesten av seg selv. Når mine hunder er vel et ½ år lærer de ”ligg”. Denne øvelsen øves etterhvert inn med rullefløyte. Det er på ingen måte nok at de legger seg på fløytekommanddo. De ”skremmes” ned med kjappe toner og mine kjappe kroppsbevegelser. Det er etterhvert et poeng at kommandoen skal komme som lyn fra klar himmel, og da må den ikke gjentas ofte. Et par ganger i uka er passelig. Et par ”terrorstøt” i fløyta når hunden allerede ligger ned vil sørge forr at responsen stadig blir raskere. Etterhvert har du øvd inn en betinget refleks. Kombinasjonen av lederskap og en betinget refleks gjør at hunden ikke ramper i fjellet. Vær imidlertid svært bevisst på at du må splitte reiskommando og rokommando når du har fuglearbeid i fjellet. Dersom rokommando og fløytesignal kommer mens hunden fortsatt er i reismodus vil det kunne oppfattes som straff. Da blir reis en straffbar handling og med godt lederskap vil hunden ettehvert slutte å reise fugl. Du kan løse dette problemet ved at reisen brytes med å roper hundens namn når fuglene har lettet. Når så hunden stopper opp eventuelt kommer tilbake til setet gir du liggkommando. På denne måten splitter du reis og ro kommandoene og du vil kunne beholde hundens iboende reiskvalitet.  

 

Lykke til med lederskapet og 10 pointer-bud fra pointerkennel Jutevatnet!

 

 


1. Lederskap etableres straks valpen kommer i hus.

2. Innkalling skal sitte 100% så tidlig som mulig.

3. Valpen skal mye i fjellet regelmessig fra 5 måneders alder.

4. Når valpen er ca 6 – 8 måneder skal den lære ligg på fløyte.

5. Dressurtrening foregår hjemme. I fjellet skal en kun kalle inn eller stoppe hunden i fugl etter 100% regelen.

6. Søket skal hunden utvikle selv. All form for dirigering er forbudt på unge umodne hunder. Husk intervalltrening gir høyere fart og intensitet.

7. Når hunden forbryter seg i fjellet skal den kalles inn, koples og tas hjem. Irritasjon og kjeftbruk er forbudt. Det er du som har gjort dårlig jobb og burde få kjeft!

8. Når dressuren svikter har du en systemfeil i ditt lederskap!

9. Bruk av duetrening, langline, strøm og bank er kun nødvendig når en må kompensere for manglende lederskap (reparasjon). Slike hjelpemidler reduserer hundens potensiale som jakt og prøvehund.

10. En topphund fremstår som følge av: Positivt lederskap, mange fuglearbeid i fjellet og god avl.