Arvelige sykdommer hos nordisk pointer

Et bilde som illustrerer en hund med normalt hofteledd på venstre side og sterk grad av dysplasi på høyre side. Norbergs vinkel er ca 105 grader på det normale leddet, mens på den syke siden er den under 95 grader.

En oversikt

Avl handler om prestasjoner, gemytt og sykdom. Ut over ønske om rasetypiskhet har også eksteriøret til hensikt å fremme en frisk og prestasjonssterk hund. For meg er det en tankevekker at flere dommere synes å foretrekker typer hvor jeg ser en klar kopling til sykdommer. Avl er vanskelig og alle som driver oppdrett får seg "en på trynet" før eller siden. Økt forståelse om sykdommer som rammer vår rase er viktig og dette er ment som et lite bidrag. 



Hofteleddsdysplasi:
Sykdommen er definert som en feilutvikling i hofteleddet der lårhodet og hofteskål ikke er vel tilpasset. Vi har ca 8% HD på pointeren. Det er mye tatt i betraktning av at dette faktisk er en sykdom. Grunnen til at mange vil bagatellisere problemet skyldes nok at symptomer på sykdom ofte blir synlig for eier først når hunden blir gammel. Vi vet at sydommen har multifaktorielt årsakbilde og at ca 20 % kan forklares ut fra arv. HD-indeksen som pointerklubben har utarbeidet vil sannsynligvis være et godt redskap om en vil redusere forekomsten av HD. Grunnen til at man ikke har klart å redusere HD-frekvens gjennom avl skyldes trolig at det ikke er nok å avle på individer som selv er fri for HD. Man må nok stramme vesentlig til i utvalget dersom en skal se effekt. 
  


Korsbåndskade:
Her må en skille mellom de som river over korsbåndet pga stygg skade og de hvor korsbåndet ryker i forbindelse med en vanlig jakt- eller treningstur. Sistnevnte tillfeller er arvelige og opptrer familært der det er flere individ i nær slekt som rammes av det samme. Årsaken skyldes en misstilpassing i kneleddet som fører til slitasje av korsbånd. Når så korsbåndet ryker skjer det gjerne på en vanlig treningstur og ofte når hunden er sliten og trakker litt forkjært. Vi har kjente linjer på pointer hvor dette opptrer, mens andre linjer er helt fri for problemet. De hundene som rammes er ofte store, pene og noe anabole. Pga stor genetisk variasjon i rasen er denne sykdommen lett å avle vekk.

Forkalkning i overgang lende-, korsrygg:
Dette er en tilstand jeg ser ofte på settere uansett rase og størrelse, mens på pointer ser jeg det sjeldenere og da kun på store hunder. Jeg har sett det opptre familiært. Tilstanden fører til varierende grad av invalidisering og hundene blir gjerne ubruklige i 8-9 års alderen. Årsaken kan skyldes osteokondrose i korsrygg eller mistilpasning i overgang mellom bakerste lendevirvel og første korsryggvirvel. Forkalkningen skyldes ustabilitet i det fibrøse bånd/ligament som holder virvlene sammen og over tid forkalkes dette. Tilstanden er slik sett en lokalisert spondylose. Overgangen mellom lenderygg og korsrygg er det stedet i ryggen som får mest "juling" og den minste ustabilitet her fører til forkalkning.   

Generalisert Spondylose:
Dette er en arvelig tilstand der store deler av ryggsøylen forkalkes i et sammenhengende tykt lag. Jeg ser det familiert hos engelsksetter men har også til min forskrekkelse sett det på pointer. Ofte ses dette som tilfeldig funn på HD-bilder. Det blir ikke kommentert ved NKK-avlesning så veterinæren som tar bildet må "oppdage" og kommentere det. 

Bruskløsning i skulderledd:
Osteochondrose eller bruskløsning i skulderledd ses både på pointer og settere. Engelsk setter er mest plaget og her kan en like gjerne se det på små lette tisper. Hos pointer ses det helst på litt anabole store hunder. Tilstanden er sporadisk på pointer og vanskelig å forutse i avl. I mange tilfeller går tilstanden upåaktet hen, men fører til vond skulder i høy alder pga artrose. 
 
Epilepsi:
Det foreligger ikke statistikk, men jeg tror det er mer epilepsi på pointer enn gjennomsnittlig for andre raser. Det har dukket opp en del epilepsi etter importhunder såvel amerikanske som europeiske. Tilstanden kan beskrives som arvelig lav krampeterskel. Mange hunder får anfall i fjellet da fysisk aktivitet synes å virke utløsende. Det har slått meg mange ganger at flere av de hundene jeg har sett utvikle epilepsi har virket stresset og litt nervøse allerede som unghunder. Jeg mener derfor at det er en sammenheng mellom dårlig gemytt og epilepsi. (Epileptiske kramper kan oppstå i forbindelse med lavt blodsukker, sviktende oksygentilførsel til hjerne, hjernesvulster m.m. Slike tilfeller har ofte progridierende sykdomsutvikling og må ikke forveksles med arvelig epilepsi).     

Furunkulose:
Dette er en sammensatt sykdom som kan skyldes feil i imunforsvaret, men hvor pelskvalitet og poteanatomi også har meget stor betydning. Sykdommen er arvelig. Store hunder med kjøttfulle poter og lepper er mest utsatt. I avl må en bruke hunder med tørre/senete labber og med godt samlede tær. Huden mellom potens puter skal ha rikelig frisk pels og skal ikke berøre underlaget nevneverdig. Sykdomsbildet er karakterisert av små sprukne blodige byller på tær, hake/lepper og utsiden av albu. en eller flere av nevnte områder kan være affisert. Byllene (betente hårsekker) kan komme og gå og hundene kan være frisk i lengre peroder.   
 
Navlebrokk:
Dette er en arvelig tilstand med få konsekvenser for hunden. Jeg vil anta forekomst hos pointer ligger nær 5% eller lavere. Tilstanden må skilles fra bukbrokk som er en vesentlig mer alvorlig tilstand og som alltid krever kirurgisk behandling. Bukbrokk forekommer også hos vår rase men med langt lavere frekvens. Jeg tror arvbarheten for navlebrokk er relativt stor og mener at hunden skal ha meget gode kvaliteter for å bli brukt i avl med en slik defekt. Den faste fettklumpen som danner seg i brokket og "lodder" seg fast tilhører "buknettet". Dette organet har faktisk ingen annen logisk funksjon enn å tette hull! En norsk arvbarhetsundersøkelse fortatt på gris i 2007 viser arvbarhet for navlebrokk så lav som 0,09. Jeg tipper den er godt høyere på hund. Dette er vel den eneste defekt en valp kan ha ha uten at valpekjøper bør innrømmes prisavslag. 

Haleknekk:
Dette er en medfødt arvelig defekt på en eller flere halevirvler. Forekomsten tror jeg ligger på under 5 prosent hos pointer. Dette er en uønsket defekt fordi man i populasjoner med mye haleknekk også vil finne forholdsmessig flere individ med defekte ryggvirvler. Er man usikker på om haleknekken er medfødt og derav arvelig eller om den er påført ved skade kan man få tatt et røntgenbilde. Medfødt haleknekk har et karakteristisk utseende og vil bli avslørt. Har du en valp med et klumpete siste haleledd så la deg ikke lure. Dette er også en defekt. Valper med haleknekk bør selges rimelig avhengig av hvor skjemmende defekten er.

Underbitt:
Dette er en defekt som jeg tror finnes på pointer omkring 5 prosent. Defekten har egentlig liten betydning for hunden og det er flere eksempler på hunder med underbitt som er brukt i avl fordi de ellers har hatt meget gode kvaliteter. Ønske om at pointeren skal ha "dish face" fører nok til at man avler på dyr som bærer gener for underbitt. Det må imidlertid bemerkes at underbitt også kan ses på hunder med fallende neserygg og uedle hoder. Arvegangen er ikke helt forstått, men styres trolig av flere gener. 

Kryptorchisme.
Testikkel i buk elle lysk er relativt sjelden hos pointer. defekten er svært uønskelig da den settes i sammenheng med uønsket atferd (muligens forhøyet testosteronproduksjon allerde fra fosterstadiet). Risiko for testikkelsvulst er betydlig og fjerning av skjult testikkel anbefales på hunder fra 5 års alder. Slike valper er etter min mening verdiløs og bør gis vekk eller selges for kostpris.   



"Cherry eye":
Denne tilstand ses hos valper i 2-4 måneders alder. Det soms skjer er at tårekjertelen som sitter bak øyets blinkhinne svulmer opp og faller frem fra sin normale plass. Den trer da frem bak blinkhinneranden som en rosa rund svulmende dannelse. Jeg har sett at valper med øyekatarr/øyebetennelse har lettere for å få denne tilstanden trolig som følge av at kjertelen blir betent og hovner opp. Sykdommen ses ofte hos spaniels, beagler og pointer. Jeg ser tilstanden sjelden hos setter. Tilstanden er arvelig men sykdommen kan behandles uten varige men. Har du en pointervalp som får øyekatarr i 2-4 månedersalder kan det være lurt å få den raskt behandlet for å unngå "cherry eye". Når kjertelen har prolabert skal den opereres tilbake på plass og ikke fjernes slik man gjorde tidligere, da det kan føre til varig tørr øyneslimhinne.